Personlig trening og fokus på personlig vekst som nøkler til å redusere frafall og fremme livslang idrettsdeltakelse

Svømming stjal hjertet mitt, men det knuste det også. Jeg oppdaget tidlig at olympiske drømmer ikke var i kortene mine, og at det eksisterende systemet ikke ville tillate meg å nå mitt fulle potensial, selv om jeg dedikerte alt til sporten. Mens jeg hadde lidenskapen til å tjene et stipend, manglet støttenettverket jeg trengte for en mer personlig vei – ikke på grunn av mangel på kjærlighet eller støtte fra treneren eller foreldrene mine, men på grunn av begrensede ressurser på den tiden. Svømming, derimot, lærte meg uvurderlige livsleksjoner. Det utvidet horisonten min sosialt, faglig og pedagogisk. Og det er derfor, selv med hjertesorgen, jeg er dypt takknemlig for svømmeturen min. Det er også derfor jeg tror jeg har noe meningsfullt å bidra med for sportens fremtid.

I denne artikkelen ønsker jeg å ta opp nøkkelideer som kan påvirke svømmingsverdenen betydelig og bidra til å løse problemet med å forlate sport. For det første er det viktig å løse problemet med avbrudd eller frafall av sport for å sikre at idrettsutøvere forblir engasjert i sporten hele livet. For det andre må vi flytte fokus fra rent konkurransemessige resultater til personlig vekst og utvikling, for å sikre at idrettsutøvere finner glede og hensikt med sine reiser. For det tredje er det et presserende behov for personlige treningsprogrammer for å fremme individuell tilfredsstillelse og fremme et livslangt bånd med sporten. Til slutt, utnyttelse av teknologi for å senke inngangsbarrierer og støtte grasrotutvikling er avgjørende for sportens bærekraft. Ved å fokusere på disse områdene kan vi skape et mer inkluderende, støttende og hyggelig miljø for svømmere på alle nivåer.

Forstå den mangefasetterte naturen til frafall fra idrett

Årsakene til at idrettsutøvere velger å forlate idretten sin er varierte og komplekse. Mangel på nytelse og moro er en ofte sitert faktor, som ofte stammer fra presset for å prestere og vinne (Crane & Temple, 2015; Salguero et al., 2003). Dette presset kan forverres av et hyperfokus på konkurranseresultater, noe som fører til stress, utbrenthet og en redusert kjærlighet til sporten. Unge idrettsutøvere kan føle at verdien deres utelukkende bestemmes av deres prestasjoner, noe som fører til angst og tap av indre motivasjon (Fraser-Thomas et al., 2008).

Treningsintensitet og volum spiller også en avgjørende rolle. Overtrening, et vanlig problem i mange idretter, kan føre til fysisk og mental utmattelse, skader og til slutt frafall (Crane & Temple, 2015). Motsatt kan undertrening, der idrettsutøvere ikke får tilstrekkelig treningsstimulans, resultere i manglende fremgang og frustrasjonsfølelse, også bidra til frafall (Monteiro et al., 2018). En personlig tilnærming kan adressere begge ender av dette spekteret, og sikre at treningen er utfordrende, men likevel håndterbar for hver enkelt.

Etter hvert som idrettsutøvere utvikler seg gjennom ungdomsårene, kan konkurrerende prioriteringer, som akademiske krav og sosialt engasjement, skape utfordringer for å opprettholde idrettsdeltakelse (Fraser-Thomas et al., 2008; Molinero et al., 2006). I tillegg kan endringer i fysisk modning og utbruddet av skader også bidra til frafall (Crane & Temple, 2015).

Skifter fokus: Personlig vekst fremfor konkurransedyktige resultater

Et grunnleggende skifte i idrettskulturen er nødvendig for å prioritere personlig vekst og utvikling fremfor konkurranseutfall. Dette innebærer å sette individuelle mål, spore fremgang basert på personlige rekorder i stedet for å sammenligne idrettsutøvere med hverandre, og feire individuelle prestasjoner. Ved å legge vekt på innsats, ferdighetstilegnelse og personlige rekorder, kan trenere dyrke indre motivasjon, som er en kraftig prediktor for langsiktig idrettsengasjement (Nielsen et al., 2023). Dette skiftet kan også lette presset knyttet til konstant konkurranse, noe som gjør sport til en mer positiv og hyggelig opplevelse.

Dagens konkurransemodell innen svømming, og mange andre idretter, legger stor vekt på å vinne, noe som kan føre til høye nivåer av frustrasjon og utbrenthet blant idrettsutøvere (Salguero et al., 2003). Det er utfordrende å skifte fra en "vi er her for å vinne"-mentalitet til en "vi er her for å vokse"-tankegang. Imidlertid er dette skiftet avgjørende for å fremme et sunnere, mer støttende miljø. Ved å fokusere på personlig vekst og nytelse kan vi hjelpe idrettsutøvere med å utvikle et langvarig forhold til sporten.

For å sette dette i perspektiv, av de 8,119 milliarder menneskene i verden (UNFPA, 2023), vil bare 852 delta i svømming ved OL i Paris (World Aquatics, 2024). Dette betyr at sjansene for at et individ blir en olympisk svømmer er omtrent 0,0000105 %. Sjansene går i din favør hvis du er født i Australia, med en sjanse på 0,0001498 % for å gå til sommer-OL.

Konkurrerende idrettsutøvere på høyt nivå bør være et biprodukt av et støttende miljø, ikke det eneste målet. Spenningen og utfordringen ved konkurranse er ubestridelige motivatorer, og bidragene til OL-helter som rollemodeller er uvurderlige. Men å legge vekt på personlig vekst, livslang læring og helsefordeler kan hjelpe idrettsutøvere og deres støttenettverk til å se den bredere verdien av svømming utover medaljer og rekorder. Hvis noen svømmer, vinner de allerede. Hvert svømmeslag gir ikke bare fysiske fordeler, men mental klarhet og en følelse av prestasjon.

Den transformative kraften til personlig trening

Personlig tilpassede treningsprogrammer tilbyr en lovende løsning for å møte de mangesidige utfordringene som bidrar til frafall av idrettsutøvere. Ved å skreddersy treningen til de individuelle behovene, evnene og målene til hver enkelt utøver, kan trenere fremme en mer fornøyelig og bærekraftig sportsopplevelse (Crane & Temple, 2015). Denne tilnærmingen gir mulighet for justeringer i treningsintensitet og volum, forhindrer overtrening og sikrer at idrettsutøvere blir utfordret på riktig måte for å fremme fortsatt fremgang og ferdighetsutvikling. Det hjelper også idrettsutøvere å utvikle en følelse av eierskap og autonomi over treningen, noe som fører til økt nytelse og motivasjon (Fraser-Thomas et al., 2008).

En personlig tilnærming anerkjenner det unike utviklingsstadiet til hver idrettsutøver, med tanke på deres fysiske og psykologiske modenhet når de utformer treningsplaner. Dette kan være spesielt gunstig for ungdomsidrettsutøvere som navigerer i ulike overganger og kan ha andre behov og prioriteringer sammenlignet med yngre eller eldre idrettsutøvere.

En av de mest spennende utviklingene innen sport i dag er bruken av teknologi for å støtte personlig trening. Plattformer som utnytter kunstig intelligens (AI) og dataanalyse kan gi treningsplaner skreddersydd for hver svømmers individuelle behov og mål. Denne tilnærmingen optimerer ikke bare ytelsen, men reduserer også risikoen for skader og utbrenthet, og fremmer et sunnere og mer bærekraftig forhold til sporten. Den har potensial til å bidra betydelig til å beholde idrettsutøvere og utvide svømmemiljøet.

Plattformer som utnytter AI og automatisering kan øke trenernes evner betydelig, slik at de kan tilby skreddersydde treningsøkter som møter de individuelle behovene til hver enkelt utøver. Forestillingen om at AI-verktøy kan erstatte en kvalifisert og erfaren trener er misforstått. Hovedmålet med å bruke AI er å øke treners evner, ikke erstatte dem – bortsett fra i tilfeller der tilgang til en kunnskapsrik og erfaren coach ikke er mulig. I slike tilfeller kan AI bidra til å dempe problemet, i samsvar med "menneske i løkken"-tilnærmingen til AI-utvikling og -integrasjon.

Denne integreringen av teknologi gir mulighet for kvalitet, bærekraftig, personlig trening i stor skala, og hjelper svømmere med å redusere risikoen for skader, utbrenthet og frustrasjon. Å utnytte teknologi for personlig tilpasset trening sikrer at idrettsutøvere får den støtten de trenger for å trives. Dette forbedrer ikke bare deres ytelse, men fremmer også en dypere, morsommere forbindelse med sporten. Ved å gjøre trening av høy kvalitet tilgjengelig for et bredere publikum, kan teknologi bidra til å demokratisere svømmesporten, og sikre at alle får en «fair go» uavhengig av utgangspunkt og har mulighet til å oppnå sitt personlige beste.

Dessuten, mens personlig trening ofte introduseres på de avanserte stadiene av konkurransesyklusen, kan fordelene bli enda mer uttalte hvis de introduseres tidligere. Denne tidlige personaliseringen kan bidra til å sikre at svømmere får riktig mengde trening, og unngår både overtrening og undertrening. Generalisert trening klarer ofte ikke å imøtekomme idrettsutøvere hvis fysiske og psykologiske utvikling ikke samsvarer med gruppens gjennomsnitt, noe som fører til ekskludering av sent modne idrettsutøvere. Disse idrettsutøverne kan urettferdig bli sett på som mindre dyktige av trenere eller oppfatte seg selv som mindre talentfulle. Forskning tyder på at å introdusere personlig tilpasset trening tidligere kan redusere denne flaksfaktoren i langsiktig utvikling av idrettsutøvere, og gi enhver svømmer sjansen til å realisere potensialet sitt fullt ut.

Fordelene ved en helhetlig tilnærming

Forskning har konsekvent vist den positive effekten av personlig tilpasset trening og fokus på personlig vekst på idrettsutøveres velvære, motivasjon og prestasjoner (Fraser-Thomas et al., 2008; Jõesaar & Hein, 2011; Nielsen et al., 2023) . Ved å skape et støttende og hyggelig miljø som dekker individuelle behov, er det mer sannsynlig at idrettsutøvere forblir engasjert i sporten sin, opplever færre skader og utvikler en livslang kjærlighet til fysisk aktivitet.

Denne tilnærmingen er ikke bare relevant for idrettsutøvere som deltar i organiserte idretter, men også for de som foretrekker uformell eller ustrukturert svømming. En plattform som gir personlige anbefalinger og aktivitetssporing kan være fordelaktig for enkeltpersoner som kanskje ikke vil eller ikke har råd til å tilhøre en klubb eller organisasjon. Denne inkluderingen sikrer at fordelene med personlig trening og målsetting er tilgjengelig for et bredere spekter av svømmere, og fremmer generell helse og velvære i det australske samfunnet.

Langsiktig visjon for svømming: å pleie en livslang lidenskap

Å endre svømmekulturen er en langsiktig bestrebelse. Det vil kreve en samlet innsats over flere generasjoner for å flytte det dominerende fokuset fra å vinne til livslang nytelse. Å understreke de fysiske, mentale og sosiale fordelene ved svømming kan støtte dette kulturelle skiftet. Å fremme kardiovaskulær helse, kognitiv funksjon, stressreduksjon og sosiale forbindelser vil bidra til å forsterke verdien av svømming som en livslang aktivitet.

Denne kulturelle transformasjonen kan skape ringvirkninger, fremme personlig realisering og oppfyllelse, utvikle et mer bærekraftig forhold til sporten, øke støttebasen, tiltrekke flere investeringer, utvide talentmassen og øke sjansene våre for å bli overrasket av flere olympiske helter. Ved å fokusere på de helhetlige fordelene ved svømming, kan vi skape en kultur der sporten verdsettes ikke bare for konkurransesuksess, men for dens bredere bidrag til helse og velvære.

Svømming har høyere inngangsbarrierer sammenlignet med idretter som fotball, rugby, basketball eller eSport. Det krever spesifikke fasiliteter og kunnskapsrik veiledning for å starte. Derfor må idrett og offentlige organer investere i svømmeanlegg, subsidierte svømmetimer, og støtte faglig utvikling av trenere for å senke disse inngangsbarrierene. Å balansere ressurser mellom høyytelses- og grasrotinvesteringer er avgjørende. Konkurranse med høy ytelse skaper rollemodeller og en følelse av enhet, men å støtte ikke-konkurrerende populasjoner er like viktig for å holde dem engasjert og støtte sporten.

Svømming er en av få idretter som kan utøves fra bare noen få uker etter fødselen til høy alder, og gir flere fordeler på hvert livsstadium. Å fremme et livslangt forhold til svømming kan ha en livslang positiv innvirkning. Konkurransesvømmere bør aldri gå av med pensjon, men i stedet bør vi oppmuntre til en overgang til "svømming for velvære", en fase der fokuset skifter fra konkurranse til personlig velvære og nytelse. Denne omformingen kan hjelpe idrettsutøvere å opprettholde en livslang forbindelse med sporten, og høste dens fysiske og mentale helsefordeler i årene som kommer.

Ved å pleie en kjærlighet til svømming på alle nivåer og på tvers av alle aldre, kan vi skape en mer inkluderende og bærekraftig svømmekultur. Denne tilnærmingen er ikke bare til fordel for individuelle svømmere, men styrker også sporten som helhet, og sikrer dens fortsatte vekst og innvirkning på helse og velvære i lokalsamfunnene våre.

Konklusjon

Reisen for å transformere svømmingskulturen fra fokus på konkurranseutfall til livslang nytelse og personlig vekst er en mangefasettert og langsiktig bestrebelse. Ved å ta opp spørsmålet om idrettsavbrudd, vektlegge personlig vekst fremfor konkurranse, implementere personlige treningsprogrammer og utnytte teknologi for å redusere inngangsbarrierer, kan vi skape et mer inkluderende og støttende miljø for svømmere på alle nivåer. Denne helhetlige tilnærmingen forbedrer ikke bare idrettsutøvernes velvære og motivasjon, men fremmer også en livslang lidenskap for sporten. Ved å pleie denne kjærligheten til svømming fra en tidlig alder og på tvers av alle stadier av livet, kan vi sikre at sporten fortsetter å trives, og kommer enkeltpersoner og lokalsamfunn til gode. Sammen kan vi bygge en bærekraftig og levende svømmekultur som verdsetter personlig tilfredsstillelse, helse og velvære like mye som konkurransedyktig suksess.

Originalt LinkedIn-innlegg her.

Merk: Originalteksten til denne artikkelen ble skrevet på engelsk og er oversatt ved hjelp av automatiserte AI-verktøy med sikte på å dele kunnskap med et bredere publikum. Selv om vi streber etter å opprettholde nøyaktigheten, oppfordrer vi fellesskapsmedlemmer til å bidra til å forbedre oversettelseskvaliteten. Ved uoverensstemmelser mellom originalversjonen og den oversatte versjonen, vil den engelske versjonen ha forrang.

Referanser

Australian Sports Commission. (2023). AusPlay National Sport and Physical Activity Participation Report: October 2023.

Bailey, R. (2006). Physical education and sport in schools: A review of benefits and outcomes. Journal of School Health, 76(8), 397–401.

Crane, J., & Temple, V. (2015). A systematic review of dropout from organized sport among children and youth. European Physical Education Review, 21(1), 114–131.

Fraser-Thomas, J., Côté, J., & Deakin, J. (2008). Examining adolescent sport dropout and prolonged engagement from a developmental perspective. Journal of Applied Sport Psychology, 20(3), 318-333.

Jõesaar, H., & Hein, V. (2011). Psychosocial determinants of young athletes’ continued participation over time. Perceptual and Motor Skills, 113(1), 51–66.

Molinero, O., Salguero, A., Tuero, C., Álvarez, E., & Márquez, S. (2006). Dropout reasons in young Spanish athletes: Relationship to gender, type of sport and level of competition. Journal of Sport Behavior, 29(3), 255–269.

Moulds, K., Abbott, S., Pion, J., Brophy-Williams, C., Heathcote, M., & Cobley, S. (2020). Sink or Swim? A survival analysis of sport dropout in Australian youth swimmers. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 30, 2222–2233.

Nielsen, G., Wikman, J.M., Appleton, P.R., Bentsen, P., & Elsborg, P. (2023). Predicting adolescents' continuation in club sports: A prospective cohort study of the importance of personal and contextual motivational factors in five sports in Denmark. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 34, e14616.

Salguero, A., González-Boto, R., Tuero, C., & Márquez, S. (2003). Identification of dropout reasons in young competitive swimmers. The Journal of Sports Medicine and Physical Fitness, 43(4), 530-534.

UNFPA. (2023). World Population Dashboard. Retrieved from https://www.unfpa.org/data/world-population-dashboard

World Aquatics. (2023). Paris 2024 Swimming Info. Retrieved from https://www.worldaquatics.com/competitions/paris-2024-swimming-info